ORIGINAL Opprett kursmateriell

Følgende video med fortellerstemmer gir en visuell og auditiv representasjon av noe av informasjonen som er inkludert på denne siden. For en detaljert beskrivelse av hva som vises i videoen, åpne videoen på YouTube, gå til Flere handlinger og velg Åpne transkripsjon.


Du kan legge til emnemodulsider for å organisere modulene som du vil. Legg til emnemodulsider i emnemenyen eller i et innholdsområde.

Velg Legg til menyelement-ikonet over emnemenyen for å gå til menyen. Velg Modulside, og skriv inn et navn. Merk av for Tilgjengelig for brukere hvis du er klar for å vise modulsiden til studentene.

Når du har sendt inn dette, vises det en lenke til den nye modulsiden nederst på emnemenyen. Du kan dra den til et nytt sted eller bruke verktøyet for omorganisering via tastaturet.

Eventuelt kan du velge Bygg innhold i et innoldsområde eller en mappe for å åpne menyen, og deretter velge Modulside. Skriv inn et navn og eventuelt en beskrivelse, og velg de riktige alternativene for tilgjengelighet, sporing og visningsdatoer. Hvis du vil endre navnet eller innstillingene, åpner du menyen for modulsiden ved siden av tittelen og velger Rediger. Visningsdatoer påvirker bare når modulsider vises – ikke tilgjengeligheten.

Du kan la studentene endre fargeteamet, omorganisere moduler og legge til moduler i de personlige visningene sine av siden. Studenters tilpasninger påvirker bare de personlige visningene deres.

En nylig opprettet emnemodulside er en tom beholder. Velg tittelen for å gå til siden og legge til emnemoduler.

Hvis du vil endre tittelen på og innstillingene for en emnemodulside, åpner du menyen for modulsidetittelen og velger Rediger. Hvis du endrer tittelen, vises ikke denne endringen i emnemenyen. Du kan endre tittelen i emnemenyen også for å være konsekvent. Hvis du endrer emnemodulsidens tittel i emnemenyen, blir tittelen endret både i emnemenyen og på selve siden.

Du kan velge hvilke moduler som vises på emnemodulsidene dine.

Velg Legg til modul på emnemodulsiden. På Legg til modul-siden kan du søke med nøkkelord eller bla gjennom kategorier for å finne moduler. Velg Mer for å se hvordan en modul kommer til å se ut på siden.

Velg Legg til eller Fjern for å bestemme hvilke moduler som vises på siden din. Velg OK når du er ferdig.

Du kan legge til et bannerbilde som bare vises når studentene åpner modulsiden. Du kan også legge til og formatere tekst i redigeringsprogrammet.

Den anbefalte størrelsen for bannere er ca. 480 x 80 piksler.

Åpne menyen for modulsidetittelen, og velg Sidebanner. I Redigeringsverktøy (when about software) kan du bla gjennom for å finne et bilde fra datamaskinen din eller emnerepositoriet: Emnefiler eller Mitt innhold. Når du har sendt inn banneret, vises det over tittelen på emnemodulsiden din.

Du kan legge til filer, bilder, lyd og video når du oppretter innhold i emnet ditt. I diskusjoner kan du for eksempel bla gjennom et medieklipp fra datamaskinen din eller emnets filrepositorium: Emnefiler eller Mitt innhold.

Basert på innholdstypen kan du bruke funksjonene i redigeringsprogrammet for å legge til innhold i teksten. Du bestemmer hvordan innholdet skal vises, og du kan når som helst endre rekkefølgen og utseendet på det.

I noen tilfeller kan du søke etter filer i en egen vedleggsdel. Det kan også hende du kan dra og slippe filer fra datamaskinen din i Vedlegg-området. Dra filer fra datamaskinen til «hotspot-området» i Legg ved filer-området. Hvis nettleseren din tillater det, kan du også dra en mappe med filer. Filene lastes opp enkeltvis. Hvis nettleseren ikke tillater at du sender inn filene etter at du har lastet opp en mappe, velger du Ikke legg ved i mapperaden for å fjerne dem. Du kan dra filene enkeltvis og sende inn på nytt.

Du kan også legge til sosiale medier fra andre nettsteder i innholdet ditt. Slike sosiale medieelementer som vises i emner, kalles «nettfletting». Med nettfletting kombineres elementer fra to eller flere kilder. Når du for eksempel viser en YouTube™-video som en del av emneinnhold regnes dette som nettfletting.

Du kan også bruke Bygg innhold-menyen for å bygge inn multimedier som egne elementer på innholdslisten.

Uansett hvor du kan legge ved filer i emnet ditt, kan du bla gjennom filer fra datamaskinen din eller emnets filrepositorium: Emnefiler eller Mitt innhold.

Når du bruker Legg til innhold-funksjonen i redigeringsprogrammet, kan du bestemme nøyaktig hvor fillenken skal vises i innholdet ditt. Når du bruker Vedlegg-delen, vises filen du lastet opp, rett etter tittelen på innholdselementet.

Bla gjennom emne- og Bla gjennom Mitt innhold-vinduet inneholder faner og funksjoner, så du enkelt kan bla gjennom og søke etter filer.

A. Fanene Bla gjennom, Last opp og Avansert søk:

B. Se List and Se Thumbnails: Se files and folders as a list of file names or as thumbnail icons.

C. Brødsmuler: Naviger til andre mapper. Bruk Velg for å bruke gjeldende mappeplassering-ikonet for å opprette en lenke til mappen som vises sist i søkebanen i emnet ditt. Vær oppmerksom på at mappen vises i Velg elementer-området.

D. Søk etter innhold: Utfør et grunnleggende søk etter fil- og mappenavn.

E. Merk av for filer og mapper du vil ta med i innholdselementet ditt. Du kan merke av for overskriften for å velge alle synlige elementer. Du må være forsiktig når du oppretter lenker til mapper, siden studentene som standard får lesetillatelse for alt innholdet i mappen. Med lesetillatelse kan studentene se alle filene og undermappene i den valgte mappen.

F. Valgte elementer.

Hvis institusjonen din har aktivert Dropbox Education-integrering, kan du og studentene knytte Dropbox-innholdet deres direkte i de fleste innholdsområder med innholdsredigeringsprogrammet Legg til innhold . Studentene kan også laste opp filer direkte fra Dropbox når de sender inn oppgaver.

Når du bruker Dropbox Education for første gang via Blackboard, blir du bedt om å opprette en konto eller godkjenne kontoen du allerede bruker. Når du har logget på, kan du bla gjennom Dropbox og velge innhold.

Du bestemmer hvor bildene vises i tilknytning til teksten din. Du kan plassere markøren der du vil plassere bildet, og deretter velge Legg til innhold-ikonet. I det nye vinduet kan du velge ett av de tilgjengelige fellesverktøyene eller tilleggsverktøyene i henhold til innholdstypen du oppretter, og deretter blar du for å finne bildefilen.

Du kan endre størrelse på et bilde. Når bildet er opprettet, trykk på og dra i hjørnene eller kantene på bildene. Du kan også redigere bilder med høyreklikk-menyen, endre størrelsen manuelt i piksler og legge til en tittel som vises når en bruker peker på det.

Du kan legge til vanlige bildetyper, for eksempel GIF, JPG, JPEG, BMP, PNG og TIF.

Du kan bygge inn bilder, så de vises som egne innholdselementer i innholdslisten.

Gå til et innholdsområde, en læremodul, en leksjonsplan eller en mappe, og velg Bygg innhold for å åpne menyen. Velg deretter Bilde. Skriv inn et navn, en beskrivelse (valgfritt) og en alternativ tekst. Velg egnede alternativer for dimensjoner, tilgjengelighet, sporing og visningsdatoer. Visningsdatoer påvirker bare når bilder vises – ikke tilgjengeligheten.

Bla gjennom for å finne en bildefil fra datamaskinen din eller emnets filrepositorium: Emnefiler eller Mitt innhold. Hvis Legg til innhold-funksjonen er tilgjengelig, kan du også se etter bilder fra Flickr. Du kan se en forhåndsvisning av bildet før du sender det inn.

Når du har sendt det, vises tittelen og bildet i innholdslisten. Du kan når som helst endre innholdet. Åpne menyen for bildet, og velg Rediger.

Du kan endre hvor elementet vises i listen, med dra-og-slipp-funksjonen eller verktøyet for omorganisering via tastaturet.

Når du oppretter innhold, kan du bestemme hvor medieklipp vises i tilknytning til teksten din. Velg Legg til innhold-ikonet for å bygge inn medieklipp i tekstområdet eller redigere medieelementer du har valgt. Du kan også bruke høyreklikkmenyen til å redigere noen egenskaper for eksisterende medieklipp du har valgt.

Blackboard støtter disse mediefiltypene:

Medieinnstillinger

Med høyreklikkmenyen kan du redigere egenskapene for eksisterende medieklipp du har valgt.

I menyen kan du velge generelle innebygde eller avanserte egenskaper. De generelle egenskapene du kan endre, er kilden, og dimensjonene til videoen (bredde og høyde) målt i piksler. Hvis den ikke er angitt, vil den faktiske størrelsen bli brukt. Hvis du velger hengelåsikonet for Lås størrelser og legger til mål, endres filstørrelsen uten horisontal eller vertikal forvrengning.

Alternativet Innebygd egenskaper gir deg et tekstområde hvor du kan skrive eller endre innebygd HTML-kode for videoen som skal vises. Denne funksjonen er bare ment for erfarne webutviklere.

De avanserte egenskapene inkluderer alternative kilde- eller bildenettadresser.

De følgende bildeinnstillingene er ikke lenger tilgjengelige i innholdsredigeringsprogrammet. For at du skal vise disse innstillingene, må du legge til bildefilen fra datamaskinen din, for eksempel ved å bruke Vedlegg-avsnittet. Når filen du valgte er lastet opp og synlig, velger du Vis mediafil i -sidealternativet fra Filhandling-menyen.

Du kan legge til alternativ tekst som beskriver bildene, for personer som bruker skjermlesere eller bruker nettstedet med bilder slått av. Du kan også legge til titler som vises når brukere holder musepekeren over bilder.

Du kan ikke kontrollere bildeplassering og -utseende. Piksler brukes for dimensjoner, rom og rammebredden. Du kan også legge til en målnettadresse for at bildet skal fungere som en lenke og bestemme om målsiden skal åpnes i et nytt vindu.

Du kan legge inn lyd-/videoopptak med tilbakemelding i redigeringsverktøyet når du vurderer forsøk. Opptaksalternativet vises i redigeringsverktøyet for tilbakemelding for de fleste elementer med vurderinger i emnet ditt. Studentene kan se eller høre på tilbakemeldingen din ved siden av eventuell tekst du legger inn.

Du kan bygge inn lyd- og videoelementer, så de ser ut som egne innholdselementer i innholdslisten.

Velg Opprett innhold i et innholdsområde eller i en læringsmodul, leksjonsplan eller mappe for å tilgang til menyen, og velg Lyd eller Video. Skriv inn et navn og en valgfri beskrivelse, og velg de riktige alternativene for dimensjoner, tilgjengelighet, sporing og visningsdatoer. Visningsdatoer påvirker bare når innholdet vises – ikke tilgjengeligheten.

Bla gjennom for å finne en lyd- eller videofil fra datamaskinen din eller emnets filrepositorium: Emnefiler eller Mitt innhold. Hvis Legg til innhold-funksjonen er tilgjengelig, kan du også se etter en YouTube-video. Du kan forhåndsvise medieklippet før du sender det.

Vi anbefaler at du tar med en transkripsjon, så studenter som ikke kan høre, kan få den samme informasjonen. Bla gjennom datamaskinen for å legge ved din egen transkriptfil. Hvis videofilen er i MPEG-format, kan du bruke Ta med transkript-feltet for å legge ved en SAMI-transkriptfil.

Når du har sendt filene, vises tittelen, transkriptet og medieklippet i innholdslisten. Du kan når som helst endre innholdet. Åpne menyen for elementet, og velg Rediger.

Du kan endre hvor i listen medieklippet skal vises med dra-og-slipp-funksjonen eller omorganiseringsverktøyet – som du kan bruke med tastaturet.

Alle studenter er forskjellige og har ulike læreferdigheter. Når du gir dem mer tilgjengelig innhold, kan enkeltstudentene velge de formatene som passer dem selv best. Hvis institusjonen din bruker Blackboard Ally, kan du bruke dette verktøyet som et hjelpemiddel for å sikre at emneinnholdet ditt er tilgjengelig for alle studenter.

Ally skanner emneinnholdet ditt automatisk og utfører en rekke trinn for å gjøre det mer tilgjengelig.

Studentene ser ikke filens tilgjengelighetsresultat. Men de kan velge blant de alternative formatene Ally generer for filen. Du kan hjelpe Ally med å lage bedre alternative formater ved å følge de anbefale fremgangsmåtene for oppretting av tilgjengelige filer.

Når du legger til en fil i et emne, lager Ally alternative formater av filen basert på originalversjonen. Hvis originalfilen er en PDF-fil, lager Ally versjoner i lyd-, elektronisk punktskrift- og ePub-format av det samme innholdet. Disse formatene gjøres tilgjengelig sammen med originalfilen, slik at alt er på samme praktiske sted.

Finn en fil i emnet ditt. Velg menyen ved siden av den og så Alternative formater. Velg den versjonen som passer best for behovene dine. Velg Last ned for å lagre det alternative formatet på enheten.

Følgende video med fortellerstemmer gir en visuell og auditiv representasjon av noe av informasjonen som er inkludert på denne siden. For en detaljert beskrivelse av hva som vises i videoen, åpne videoen på YouTube, gå til Flere handlinger og velg Åpne transkripsjon.


Alle steder hvor du kan legge til og formatere tekst i emnet ditt, kan du også legge til sosiale medier fra andre nettsteder i innholdet. Slike sosiale medieelementer som vises i emner, kalles «nettfletting». Med nettfletting kombineres elementer fra to eller flere kilder. Når du for eksempel viser en YouTube™-video som en del av emneinnhold regnes dette som nettfletting.

Du kan bruke nettfletting i prøvespørsmål, diskusjoner, oppgaver eller som frittstående innhold. Du kan også legge til filmklipp eller bilder i dagbøker, blogger eller wikier.

Det er du og institusjonen din som bestemmer hva slags nettfletting som vises i redigeringsverktøyet. Vanligvis inneholder menyen disse typene:

Når du vil legge til elementer fra sosiale medier, kan du bruke redigeringsverktøyet. Velg Legg til innhold-ikonet, og velg typen du vil søke etter, for eksempel YouTube-video.

På søkesiden skriver du inn nøkkelord og velger Søk. Du ser en liste over elementer du kan sortere. Du kan også se hvor mange elementer og sider du får som resultater for søket.

Når Forhåndsvisning er tilgjengelig, kan du se elementene i egne vinduer. Du kan også se forhåndsvisninger av videoer med nettadressene som står oppført i beskrivelsene.

Når du har gått gjennom søkeresultatene, kan du velge et element. Du kan endre elementnavnet hvis du vil.

Du kan velge hvordan nettflettinger vises på skjermen:

Velg Ja for Vis URL-adresse for å opprette en lenke til nettstedet. For YouTube-videoer kan du velge Nei hvis du ikke vil at foreslåtte videoer skal vises etter avspillingen.

Velg Ja for Vis informasjon for å vise varigheten til nettflettingsinnholdet, navnet på personen som opprettet det, og datoen da det ble lagt til.

Før du sender inn, kan du velge Forhåndsvisning og se hvordan nettflettingen kommer til å se ut i innholdet ditt. Lukk forhåndsvisningsvinduet for å gjøre endringer.

Når du i er innholdsområder, læringsmoduler, leksjonsplaner eller mapper, kan du også legge til elementer fra sosiale medier via Opprett innhold-menyen. Når du legger til elementer fra sosiale medier fra menyen, vises de som frittstående innholdselementer.

Når du har sendt nettflettingsinnholdet, vises det i innholdslisten. Du kan når som helst endre det. Åpne menyen for nettfletting, og velg Rediger.

Ulistede videoer vises ikke i YouTube-søk og kan bare ses av brukere som har direktelenker til dem. Vi kan imidlertid ikke garantere feilfritt personvern. Med innstillingen for ulistede elementer kan de som lager videoene, enkelt publisere og dele dem uten å måtte velge hvem som kan se dem. Hvis en bruker har tilgang til stedet en video er publisert, kan vedkommende se den. Brukeren kan også velge YouTube-logoen på videoen og på den måten se den ulistede videoen på youtube.com.

Du kan endre personverninnstillingen til Privat. I videobiblioteket kan du redigere videoen for å gjøre den privat i innstillingene for redigering av YouTube-klipp. Hvis du gjør en video privat, kan bare brukere du spesifikt inkluderer – og som har en Google-konto – se den. Private videoer vises i biblioteket med en lås ved siden av. Bare personen som har opprettet den, og spesifiserte seere kan se private videoer.

Du kan legge til og formatere tabeller i redigeringsprogrammet. Redigeringsprogrammet vises der du kan legge til tekst, for eksempel i oppgaver, prøver, diskusjoner og dagbøker. Du bestemmer hvordan innholdet skal vises, og du kan endre rekkefølgen og utseendet på det.

For å være sikker på at innholdet ditt er tilgjengelig for alle brukere, bør du bare bruke tabeller til å presentere data – ikke til oppsett- eller presentasjonsformål. Blinde brukere benytter for eksempel skjermlesere for å få tekst på nettet opplest. Tabellinformasjon som leses opp av skjermlesere, kan være vanskelig å forstå for brukerne.

I tekstboksen i redigeringsprogrammet plasserer du musepekeren der du vil legge til en tabell, og velger Sett inn/rediger tabell-ikonet. Du kan også bruke høyreklikkmenyen.

De fleste tabellalternativene er nedtonet og utilgjengelige, med mindre du bruker en eksisterende tabell i tekstområdet.

Du kan endre størrelsen på en tabell ved å trykke på og dra i hjørnene eller kantene på tabellen.

Når du legger til en tabell, kan du se tabellens grunnleggende egenskaper i Genereltfanen.

Systemet bruker piksler for utfylling, avstand og kantlinjer. Du kan bruke piksler eller en prosentandel av den tilgjengelige skjermen som bredde og høyde for tabellen. Hvis du lar høydeboksen stå tom, blir størrelsen på tabellen justert automatisk for å passe til innholdet.

Hvis du ikke velger noen tabelljustering, brukes de gjeldende avsnittsjusteringene.

Merk av for Vis overskrift for å legge til en tittel som vises midtstilt over tabellen.

På Avansert-fanen kan du angi flere egenskaper for tabeller fra menyer og fargebokser. Du kan også legge til informasjon om disse egenskapene:

Du kan angi formateringsparametere for å kontrollere hvordan innholdet i tabellrader eller -celler vises. Velg en tabell og deretter Egenskaper for tabellrad eller Egenskaper for tabellcelle-ikonet. Du kan også velge en rad eller celle og bruke høyre +-menyen for å vise noen av disse alternativene også. Både Rad og Celle-egenskapsvinduene har generelle og avanserte alternativer.

I Generelt-fanen kan du angi grunnleggende egenskaper for rader og celler, for eksempel type, justering og høyde. Hvis du ikke angir høyde for en rad, blir størrelsen på raden justert automatisk for å passe til innholdet.

Generelle egenskaper for rader:

Fanen Avansert tilbyr de samme egenskapene som for tabeller.

Generelle egenskaper for celler:

Fanen Avansert tilbyr de samme egenskapene som for en tabell pluss verdien for kantbredde (i piksler).

Velg en tabell eller gruppe celler i tekstboksen i redigeringsverktøyet for å aktivere funksjonene for tabellredigering.

tabell 54. Alternativer i rad 2

Alternativer	Beskrivelse
	Åpne Sett inn / rediger tabell-vinduet. Hvis du velger ikonet mens du har en tabell åpen, opprettes den nye tabellen i den første tabellen.
	Slett tabellen som er valgt.
	Åpne Egenskaper for tabell-vinduet.
	Åpne Egenskaper for tabellrad-vinduet.
	Åpne Egenskaper for tabellcelle-vinduet.
	Sett inn en tom rad i tabellen over markøren.
	Sett inn en tom rad i tabellen etter markøren.
	Slett den gjeldende raden fra tabellen. Hvis du velger flere rader, blir alle slettet.
	Sett inn en tom kolonne i tabellen til venstre for musepekeren.
	Sett inn en tom kolonne i tabellen til høyre for musepekeren.
	Slett den gjeldende kolonnen fra tabellen. Hvis du velger flere kolonner, blir alle slettet.

Du kan laste opp en eksisterende pensumfil, så kan studentene velge lenken for å åpne den. Du kan også bruke emneplanbyggeren. Pensumet blir vist som et eget element på innholdslisten. Institusjonen din kontrollerer om dette verktøyet er tilgjengelig.

Du kan bruke emneplanbyggeren til å opprette et pensum i modulformat. Du kan også spesifisere designet og legge til leksjonsinformasjon.

Velg Bygg innhold i et innholdsområde eller en mappe for å gå til menyen, og velg deretter Emneplan. Skriv inn et navn og velg Opprett ny emneplan på Legg til emneplan-siden. Når du har sendt inn dette, vises Emneplanbygger-siden.

På siden Pensumbygger vises tre deler som standard: Beskrivelse, Læringsmål og Nødvendig materiell. Du kan endre overskriftene på delene. Skriv en veiledning eller beskrivelse i hver boks. Du kan formatere teksten med alternativene i redigeringsverktøyet.

Velg en stil og farge for pensumet ditt i Utforming av emneplan-delen.

Velg Opprett angitt antall leksjonsskall-alternativet og skriv inn et tall i Bygg emneplan-delen. Du oppgir leksjonsinformasjon i et senere trinn. Du kan eventuelt velge Ikke opprett leksjonsskall-alternativet.

Velg egnede alternativer for tilgjengelighet, sporing og visningsdatoer. Visningsdatoer påvirker bare når pensumer vises – ikke tilgjengeligheten.

Når du har sendt inn dette, kan du se pensumet ditt og oppgi detaljer for leksjonene. Du kan endre pensuminnholdet når som helst. Åpne menyen for pensumet, og velg Rediger.

Åpne pensumet du har opprettet. Åpne menyen for en leksjon, og velg Rediger. Skriv inn et navn og en beskrivelse på Rediger leksjon-siden. Hvis du vil, kan du også velge dato og tidspunkt for når leksjonen skal vises i pensumet. Velg Send og deretter OK for å se pensumet.

Du kan fjerne en leksjon ved å merke av for den og deretter velge Slett Leksjon over pensuminformasjonen. Du kan også legge til flere leksjoner.

Hvis du ikke vil bruke modulpensumet som tar opp plass på innholdslisten, kan du laste opp en eksisterende pensumfil.

Velg Bygg innhold i et innholdsområde eller en mappe for å gå til menyen, og velg deretter Emneplan. Skriv inn et navn, og velg Legg til emneplan på Bruk eksisterende fil-siden.

Bla gjennom en fil fra datamaskinen din eller emnets filrepositorium: Emnefiler eller Mitt innhold. Du kan legge ved mer enn én fil. Du kan også endre lenketittelen, for å gi den et navn det er lett for studentene å kjenne igjen.

Du kan bruke alternativene i redigeringsverktøyet til å skrive en beskrivelse, legge til bilder og formatere teksten. Velg egnede alternativer for tilgjengelighet, sporing og visningsdatoer. Visningsdatoer påvirker bare når pensumer vises – ikke tilgjengeligheten.

Når du har sendt inn dette, kan du se pensumet ditt på innholdslisten.

Du kan endre pensuminnholdet når som helst. Åpne menyen for pensumet, og velg Rediger. Du kan endre hvor elementet vises i listen, med dra-og-slipp-funksjonen eller verktøyet for omorganisering via tastaturet.

Du kan opprette en tom side og ta med filer, bilder og tekst som en lenke i innholdslisten. Du kan ikke legge til noen beskrivelse sammen med lenken. Studentene velger lenken for å se materiellet.

Du kan også opprette en tom side direkte på emnemenyen for viktig informasjon. Du kan for eksempel legge til et kartbilde for en kommende utflukt, informasjon om en gjesteforeleser eller en studiehåndbok for den avsluttende prøven. Fjern tomme sider fra emnemenyen når informasjonen ikke er nødvendig lenger.

Med redigeringsprogrammet bestemmer du hvordan innholdet vises, og du har muligheten til å endre rekkefølgen og utseendet når du vil.

Når du har sendt inn den tomme siden, vises den i innholdslisten. Du kan endre den tomme sidens innhold når som helst.

Når Redigeringsmodus er PÅ og du velger en lenke til en tom side, ser du Rediger-siden. For å se den tomme siden sånn studentene ser den, kan du slå AV Redigeringsmodus.

Du kan endre hvor den tomme siden vises på listen, med dra-og-slipp-funksjonen eller verktøyet for omorganisering via tastaturet.

Du kan bruke filens innholdstype til å opprette en lenke til en fil i innholdslisten. Du kan ikke legge til noen beskrivelse sammen med lenken. Du kan velge om brukerne skal se filen som en side direkte i emnet eller i et separat vindu eller en separat fane. Studentene må laste ned enkelte filtyper for å se dem, for eksempel Word-dokumenter.

Du kan laste opp filer eller zippede pakker enkeltvis. Du kan for eksempel laste opp en zippet pakke for å gi studentene en gruppe bilder de trenger for et laboratorieprosjekt.

Når du har sendt filen, vises den på innholdslisten. Du kan endre filens innhold når som helst. Åpne menyen for filen, og velg Rediger.

Du kan endre hvor elementet vises i listen, med dra-og-slipp-funksjonen eller verktøyet for omorganisering via tastaturet.

Du kan opprette en leksjon med flere tilknyttede HTML-sider med navigasjonsmuligheter, bilder, nettlenker og CSS. Deretter kan du opprette en zippet fil for å pakke ut filen i emnets filrepositorium og velge startsiden. Studenter kan se leksjonsinnholdet i riktig rekkefølge og med alle lenker intakte. Startsiden åpnes i et nytt vindu eller en ny fane, og studentene kan lukke siden for å gå tilbake til innholdslisten. Finn ut enda mer i neste del.

Når du har sendt filen, vises den på innholdslisten. Du kan endre filens innhold når som helst. Åpne menyen for filen, og velg Rediger.

Hvis du vil at den innpakkede filen skal forbli zippet, kan du legge til den zippede filen i et innholdselement via vedleggsalternativene eller via Sett inn fil i redigeringsprogrammet. Studentene velger lenken fra innholdslisten for å laste ned filen og deretter pakke den ut. Bruk denne metoden til å gi studenter flere filer de kan arbeide med eller redigere på datamaskinen sin.

Du kan bruke filinnholdstypen til å bygge inn HTML-filene fra et nettsted du har laget. Når du har lastet opp HTML-filene dine til Emnefiler eller Mitt innhold, velger du hvilken fil som skal være utgangspunktet, for eksempel index.html eller page_1.html. Filnavnet vises i Navn-boksen. Rediger navnet for å hjelpe brukere med å finne innholdet. Du kan for eksempel endre navnet til «Start her» eller «Se første leksjon».

Når du velger en HTML-fil, vises Administrer tilgang-delen. Du kan spesifisere hva slags tilgang du vil gi studentene, Du har tre alternativer:

Når du har sendt det nye innholdselementet, vises det sist i innholdslisten.

I de fleste nettlesere kan du velge hvor filene du åpner i emner, skal lastes ned. I Chrome kan du for eksempel navigere til Innstillinger > Avansert > Nedlastinger. Du kan velge filplasseringen for nedlastinger og velge om du vil at nettleseren skal spørre hver gang. I Safari har du de samme funksjonene. Naviger til Innstillinger > Generelt > Filplassering for nedlasting. Du kan søke etter på Internett for å finne ut om muligheter for filnedlastning i andre nettlesere.

Du kan endre elementets innhold når som helst. Åpne menyen for elementet, og velg Rediger.

Du kan endre hvor elementet vises i listen, med dra-og-slipp-funksjonen eller verktøyet for omorganisering via tastaturet.

Innholdselementene dine blir til dokumenter i Ultra-emnevisningen. Det kan hende noe av formateringen for tekst og filer du har lagt til i redigeringsprogrammet, går tapt. Du kan finne ut mer om Ultra-dokumenter i de neste delene.

En intern lenke er en snarvei til et eksisterende område, verktøy eller element i emnet ditt.

Eksempel: Link til Oppgave

Du kan opprette alle oppgaver i egne innholdsområder. Deretter kan du opprette interne lenker til individuelle oppgaver i andre områder av emnet, for eksempel i en enhetsmappe eller læringsmodul.

Hvis du oppretter en intern lenke til et verktøy som ikke er slått på, ser studenter som prøver å åpne verktøyet, en melding om at verktøyet ikke er slått på. Det samme er tilfellet for interne lenker til elementer du har angitt publiseringskriterier for. Hvis du for eksempel har angitt en regel om at innhold skal publiseres etter en bestemt dato, kan ikke studentene se dette innholdet før etter den aktuelle datoen.

Velg Bygg innhold i et innholdsområde, en læringsmodul, en leksjonsplan eller en mappe for å åpne menyen, og velg deretter Intern lenke. Velg Bla gjennom på Opprett Intern lenke-siden. Velg elementet du vil lenke til, i popup-vinduet.

Navn- og Plassering-boksene er forhåndsutfylte. Du kan eventuelt endre navnet og skrive en beskrivelse. Du kan formatere teksten med alternativene i redigeringsverktøyet.

Velg egnede alternativer for tilgjengelighet, sporing og visningsdatoer. Visningsdatoer påvirker bare når interne lenker vises – ikke tilgjengeligheten.

Når du har sendt den interne lenken, vises den på innholdslisten. Du kan når som helst endre innholdet. Åpne menyen for den interne lenken, og velg Rediger.

Du kan endre hvor verktøyslenken vises på listen med dra-og-slipp-funksjonen eller verktøyet for omorganisering via tastaturet.

Du kan gi tilgang til verktøy som er relevante for en leksjon, ved relatert innhold eller i emnemenyen. I innholdsområder kan du for eksempel legge til diskusjons- og dagboklenker ved multimedier, leksjonsfiler og prøver.

Når du legger til lenker til et verktøy i innholdsområder, kan du beskrive verktøyet, oppgi instruksjoner og legge ved nødvendige filer. Du kan for eksempel lenke til en blogg, legge ved en fil studentene skal lese, og forklare dem at de må publisere noe i bloggen neste uke.

Institusjonen din kontrollerer hvilke alternativer og verktøy som er tilgjengelige i alle Original-emner. Du kan kontrollere verktøytilgjengelighet i emnet ditt i Kontrollpanel > Tilpasning > Verktøytilgjengeiighet.

Du kan lenke til et helt verktøy – for eksempel hovedsiden for blogger – eller være mer spesifikk og velge en bestemt blogg. Du kan også opprette en ny blogg når du oppretter en verktøyslenke.

Du kan også velge Verktøyområde i Verktøy-menyen, sånn at studentene kan se en liste over alle tilgjengelige verktøy i emnet ditt.

Velg Verktøy i et innholdsområde, en læringsmodul, en læreplan eller en mappe for å åpne menyen, og velg deretter verktøyet du vil lenke til. Velg Flere verktøy for å vise eller skjule flere verktøy.

Disse trinnene forklarer hvordan du oppretter en blogglenke. Fremgangsmåten er lignende for andre verktøy.

På siden Opprett lenke: blogg:

Velg Neste. Skriv inn et navn og eventuelt en beskrivelse på Opprett lenke-siden. Velg egnede alternativer for tilgjengelighet, sporing og visningsdatoer. Visningsdatoer påvirker bare når verktøyslenker vises – ikke tilgjengeligheten.

Når du har sendt verktøyslenken, vises den på innholdslisten. Du kan når som helst endre innholdet. Åpne menyen for verktøyslenken, og velg Rediger.

Du kan bygge inn en nettlenke, slik at den vises som frittstående innhold ved siden av annet materiell. Du kan for eksempel legge til en lenke til et nettsted med lesestoffet du har oppført som obligatorisk i pensumet.

Merk av i Verktøyleverandør-boksen hvis nettlenken er et tredjepartsverktøy som implementerer LTI-protokollen (Learning Tools Interoperability). LTI er et tiltak som administreres av IMS Global Learning Consortium. Formålet er å oppnå sømløst integrering av nettbaserte læringsverktøy som ligger på eksterne servere, i emner.

Hvis du for eksempel bruker en ekstern ressurs som krever pålogging for aktiviteter – for eksempel virtuelle vitenskapseksperimenter – kan du opprette en nettlenke til en verktøyleverandør. Avhengig av konfigureringen kan det sendes brukerinformasjon fra lenken til verktøyleverandøren for å gi studentene en sømløs opplevelse.

Hvis institusjonen din allerede har konfigurert verktøyleverandøren, skriver eller limer du inn nettadressen i URL-adresse-boksen. Hvis institusjonen din ikke har utført konfigurasjonen og du mottok en nøkkel og hemmelighet fra verktøyleverandøren, legger du dem til i boksene. Oppgi eventuelle tilpassede parametere verktøyleverandøren krever. Du kan også aktivere vurdering.

Du kan sette inn matematiske ligninger og formler i prøver, oppgaver, diskusjoner og dagbøker med matteredigeringen. Du kan også skrive inn LaTeX-formler i et hvilket som helst redigeringsprogram for rik tekst der matteredigeringen er et alternativ. Matteredigeringen kjører på alle nettlesere og operativsystemer, inkludert smarttelefoner og nettbrett. Matteredigeringen er skrevet av WIRIS og er basert på standarder som er angitt av kodespråk som MathML.

Du har tilgang til et stort utvalg av funksjoner:

Med tilgjengelighetsfunksjonene i WIRIS-redigeringen er matematikk tilgjengelig for alle brukere. WIRIS-redigeringen drar nytte av tilgjengelighetsfunksjonene i nettlesere. Brukere trenger ikke å installere ekstra programvare for å vise innhold med tilgjengelige formler.

Du kan laste opp filvedlegg, for eksempel oppgaver, i emnet ditt. Brukerne velger en lenke for å åpne en fil som vises i emnet.

Når du har lastet opp en fil, kan du kanskje redigere navnet på lenken til filen. Brukerne ser denne lenketittelen i stedet for navnet på dokumentet. Skriv for eksempel «Min introduksjon» som lenketittel i stedet for filnavnet introduction.doc.

Blackboard tillater bruk av alle tegn i filnavn. Men brukernes operativsystem og nettleser kan sette begrensninger. Det finnes for eksempel nettlesere som ikke aksepterer brede tegn. Andre nettleser har kanskje ikke installert språkene som er nødvendig for å vise spesielle alfabetiske tegn.

Som standard gjenkjenner systemet mange filtyper. Disse filene åpnes direkte i nettleseren eller et tilknyttet program. Hvis systemet ikke gjenkjenner filtypen, kan brukerne laste ned den vedlagte filen og åpne den på datamaskinene sine.

Institusjonen din kontrollerer hvilke funksjoner og verktøy som er tilgjengelige i alle emner. Du kan kontrollere verktøytilgjengelighet i emnet ditt i Kontrollpanel > Tilpasning > Verktøytilgjengeiighet.

Velg en av menyene for å se innholdstypene i et innholdsområde, en læremodul, en leksjonsplan eller en mappe.

I denne tabellen beskrives materiellet du kan legge til fra hver meny. Bruk informasjonen til å bestemme hvilken innholdstype er riktig for hver del av innholdet.

Du kan unngå å miste teksten din hvis Internett-tilkoblingen din blir brutt eller det oppstår programvarefeil mens du legger til tekst i emnet. Du kan skrive teksten i et tekstredigeringsprogram som ikke trenger Internett-tilkobling, f.eks. Notisblokk eller TextEdit, og deretter kopiere og lime inn teksten i emnet.

Alternativt kan du kopiere teksten fra tekstfeltet før du sender eller lagrer den. Merk teksten og høyreklikk for å kopiere den. Du kan kopiere og lime inn med hurtigtaster:

Du får best resultat når du skriver inn teksten direkte i redigeringsprogrammet og formaterer den med de tilgjengelige alternativene.

Når du kopierer og limer inn tekst fra et Word-dokument i redigeringsprogrammet, kan det oppstå problemer. Det kan hende at den opprinnelige formateringen ikke vises som du vil. Det kan også hende at du ikke kan fjerne eller legge til formatering når du har limt inn teksten i redigeringsprogrammet. Du kan unngå formateringsproblemene ved å fjerne formateringen og legge til ny formatering med alternativene i redigeringsverktøyet.

Hvis du vil fjerne Word-formateringen etter at du har limt inn teksten i redigeringsprogrammet, må du først velge all teksten og så velge Fjern formatering-ikonet. Du bør bare bruke dette alternativet hvis du er innforstått med at all formatering fjernes. Punktlister, nummererte lister, innrykk, linjeavstand, midtstilling av tekst, skriftformatering samt tekststørrelser fjernes.

Alternativt kan du lime inn teksten i et tekstredigeringsprogram som ikke trenger Internett-tilkobling, f.eks. Notisblokk eller TextEdit, og fjerne formateringen før du legger til teksten i redigeringsprogrammet. Deretter kan du lime inn teksten i redigeringsprogrammet og formatere den som du vil.

Redigeringsprogrammet vises der du kan legge til og formatere tekst – for eksempel i oppgaver, prøver, diskusjoner og dagbøker.

Du kan også bruke alternativene i redigeringsverktøyet til å legge ved filer, bygge inn multimediefiler og sette inn ligninger, lenker og tabeller. Du bestemmer hvordan innholdet skal vises, og du kan endre rekkefølgen og utseendet på det.

Standardvisningen er WYSIWYG (What You See Is What You Get – det du ser, er det du får). Du kan velge Kildekode -ikonet og redigere eller legge til kode, eller Sett inn/rediger kodeeksempel-ikonet.

Du kan også høyreklikke på tekst for å se hyppig brukte alternativer. Menyen endres basert på plasseringen av markøren og om du har merket tekst eller ikke.

I redigeringsprogrammet kan du legge til punktlister og nummererte lister i teksten din.

Du kan justere avstanden mellom elementer i punktlister og nummererte lister i Kildekode-visning eller i visningen WYSIWYG (What You See Is What You Get).

Som standard er det samme avstand mellom elementer i punktlister og nummererte lister som det er mellom linjer i avsnitt. I punktlister og nummererte lister brukes det en <li>-tag for hvert element.

Når du har opprettet en punktliste eller nummerert liste i WYSIWYG-visningen, plasserer du markøren på slutten av hver linje i listen før du trykker på Shift + Enter. Du legger til en avstand på en linje mellom hvert element på listen. Hvis du fortsetter å trykke på tastekombinasjonen, blir det lagt til flere linjer med avstand. I kodevisningen ser du <br/><br/> for hver slik linje. Denne koden vises inni avslutningstaggen (</li>) for hvert element i punktlister og nummererte lister.

Hvis du vil kontrollere avstanden mellom listeelementer, må du bruke kodevisningen. Velg Kildekode -ikonet for å åpne kodevinduet. Du kan legge til en mengde i taggen for hvert av listeelementene. For eksempel, der du ser <li>, skift ut hver med <li style="margin-bottom: For 20px kan du legge til mengden du trenger. Avstanden legges til nederst i hvert element i punktlisten eller den nummererte listen, sånn at det blir mellomrom mellom listeelementene.

Du kan legge til linjer og egendefinerte linjer i innhold du oppretter i innholdsredigeringsprogrammet.

Velg Vannrett linje-ikonet for å legge til en tynn vannrett linje ved markøren. Linjen strekker seg over hele bredden på tekstområdet.

Institusjonen din kontrollerer om dette alternativet skal være tilgjengelig.

Velg Stavekontroll-ikonet for å aktivere alternativet for automatisk stavekontroll. Du kan endre ordlisten for språket i menyen. Institusjoner og lærere kan deaktivere stavekontroll. Institusjonen din kontrollerer hvilke ordbøker som lastes inn.

Når du aktiverer stavekontrollen og det finnes ord som kan gjennomgås, vises det et nytt vindu som viser et av hvert potensielt feilstavede ord eller alle ord som ikke er funnet i den lastede ordlisten. Du ser dem også i tekstområdets bakgrunn som bølget, rød, understreket. Du får muligheten til å endre ordet for ett av de foreslåtte alternativene, ignorere, ignorere alle eller lukke stavekontrollvinduet.

Hvis du velger å endre det, kan du velge et av de foreslåtte alternativene fra listen og velge Endre. Stavekontrollen kommer til å vise deg det neste ordet som skal gjennomgås. Når du merker av alle, vil Stavekontroll-vinduet lukkes.

Hvis det ikke finnes ord å gå gjennom, vil stavekontrollen vise deg meldingen Fant ingen feilstavinger.

Du kan spesifisere lenker til et nettsted, en fil fra datamaskinen eller emnets filrepositorium – for eksempel Mitt innhold, hvis institusjonen din har tilgang til det.

Velg tekst eller et objekt, og velg deretter Sett inn/rediger lenke-ikonet for å legge til en ny lenke eller redigere en eksisterende lenke. For å fjerne lenker velger du først en lenke og deretter Fjern lenke-ikonet. Du kan også opprette og fjerne lenker via høyreklikkmenyen. Du må bruke http://-protokollen når du skriver eller limer inn en adresse for lenken

Velg hvor lenken skal åpnes – for eksempel i et nytt vindu – i Åpne lenke-menyen. Du kan også skrive inn en valgfri tittel som vises for vinduet eller rammen når brukere velger lenken.

Velg Søk-ikonet for å søke etter samsvarende tekst og eventuelt erstatte den med annen tekst.

I popup-vinduet skriver du teksten for å finne i Finn-boksen.

Ikonet tannhjulinnstillinger lar deg velge mellom tre søkealternativer: Match Case for å matche store og små bokstaver, Finn kun hele ord og Finn i utvalg. Hvis teksten blir funnet, vises den fremhevet i tektsboksen.

Velg Finn for å finne alle treff i teksten, som vises fremhevet automaisk, eller det høyre hjørnet X for å lukke vinduet.

I Erstatt med-boksen må du skrive inn teksten du vil bruke i stedet for teksten du har funnet, og velge en handling:

Du kan også velge Finn-knappen for å søke uten erstatninger.

Med redigeringsverktøyet kan du legge til og formatere tekst, legge ved filer og bygge inn multimedier samt sette inn ligninger, lenker og tabeller. Bruk alternativene i redigeringsverktøyet når du jobber med oppgaver, prøver, diskusjoner, dagbøker, blogger, wikier og annet.

Hvert alternativ i redigeringsverktøyet representeres av et ikon. Noen alternativer har en meny med alternativer.

Velg det treprikkede Mer-ikonet i høyre ende av første rad, for å vise bare de mest brukte tekstalternativene. Noen alternativer vises i andre rader når du viser eller skjuler rader i redigeringsverktøyet.

Utilgjengelige alternativer er nedtonet. For eksempel er Fjern lenke -alternativet bare tilgjengelig etter at du velger tekst eller et objekt som allerede inneholder en lenke i tekstboksen. Alternativene for å endre en tabell blir bare aktive når en tabell opprettes og velges.

Institusjoner og undervisere kan deaktivere alternativene for matteredigering og stavekontroll.

tabell 57. Alternativer i rad 1

Alternativer	Beskrivelse
	Gjør den merkede teksten fet, eller fjern denne stilen.
	Gjør den merkede teksten kursiv, eller fjern denne stilen.
	Legg til understrek for den merkede teksten, eller fjern denne stilen.
	Gjennomstreking: Vis tekst med en horisontal linje gjennom bokstavene.
	Velg en avsnittstil for teksten fra denne listen.
	Velg en skrifttype for teksten fra listen over tilgjengelige skrifttyper.
	Velg størrelsen på teksten fra en liste.
	Lag punktlister.
	Lag nummererte lister.
	Velg tekstfarge fra fargekartboksen.
	Velg fargen på tekstfremhevingen. Fargen vises som en bakgrunn.
	Fjern all formatering, sånn at bare ren tekst vises.
	Klipp ut de merkede elementene.
	Kopier de merkede elementene.
	Lim inn de sist kopierte eller utklippede elementene.
	Søk etter og erstatt tekst.
	Angre forrige handling.
	Gjør om forrige handling (fungerer bare hvis en handling er angret).
	Juster tekst til venstre marg.
	Midtstill teksten.
	Juster tekst til høyre.
	Juster tekst både til venstre og høyre marg.
	Øk innrykk: Flytt teksten eller objektet til høyre. Velg ikonet igjen for å gjøre innrykket større.
	Reduser innrykk (redusere innrykk): Flytt teksten eller objektet mot venstre. Velg ikonet igjen for å gjøre innrykket mindre. Du kan ikke flytte teksten forbi venstre marg.
	Utvid Redigeringsverktøy-alternativene: Viser flere eller færre alternativer, avhengig av den nåværende tilstanden til Redigeringsverktøy-panelet.

tabell 58. Alternativer i rad 2

Alternativer	Beskrivelse
	Gjør at den merkede teksten vises litt ovenfor den vanlige teksten, eller fjern denne stilen.
	Gjør at den merkede teksten vises litt under den vanlige teksten, eller fjern denne stilen.
	Velg tekst eller et objekt, og velg deretter Sett inn/rediger lenke-ikonet for å legge til en ny lenke eller redigere en eksisterende lenke. Du kan spesifisere en lenke til et nettsted, en fil på datamaskinen eller emnets filrepositorium – for eksempel Mitt innhold.
	Fjern hyperlenker fra teksten eller objektet du har merket.
	Legg til tekst til venstre for markøren.
	Legg til tekst til høyre for markøren (standard).
	Legg til en tynn vannrett linje ved markøren . Linjen strekker seg over hele bredden på tekstområdet.
	Sett inn tegnet for hardt mellomrom ved markøren.
	Start den automatiske stavekontrollen. Du kan velge et annet språk fra listen.
	Åpne siden for redigeringsprogrammet for visuelle matteligninger.
	Vis alle tegn som ikke kan skrives ut. Velg ikonet på nytt for å skjule dem fra visningen.
	Formater teksten som et blokksitat.
	Åpne Velg spesialtegn-vinduet. Velg et symbol for å sette det inn ved markøren.
	Åpne Sett inn uttrykksikon-vinduet. Velg et uttrykksikon for å sette det inn ved markøren.
	Bruk ankere til å plassere andre elementer og objekter, for eksempel bilder. Plasser markøren der du vil at ankeret skal vises, og åpne Sett inn / rediger anker-vinduet.
	Åpne Sett inn / rediger tabell-vinduet. Hvis du velger ikonet mens du har en tabell åpen, opprettes den nye tabellen i den første tabellen.
	Slett tabellen som er valgt.
	Åpne Egenskaper for tabell-vinduet.
	Åpne Egenskaper for tabellrad-vinduet.
	Åpne Egenskaper for tabellcelle-vinduet.
	Sett inn en tom rad i tabellen over markøren.
	Sett inn en tom rad i tabellen etter markøren.
	Slett den gjeldende raden fra tabellen. Hvis du velger flere rader, blir alle slettet.
	Sett inn en tom kolonne i tabellen til venstre for musepekeren.
	Sett inn en tom kolonne i tabellen til høyre for musepekeren.
	Slett den gjeldende kolonnen fra tabellen. Hvis du velger flere kolonner, blir alle slettet.
	Åpne Kildekode-vinduet for å endre koden direkte. Denne funksjonen er ment for erfarne nettutviklere.
	Åpne vinduet Tilgjengelighetskontroll: vis oppdagede tilgjengelighetsproblemer.
	Sett inn / rediger kodeeksempel: sett inn kode fra ulike programmeringsspråk, inkludert HTML/XML, JavaScript, CSS, PHP, Ruby, Python, Java, C, C# og C++. Denne funksjonen er ment for erfarne nettutviklere.
	Åpne et forhåndsvisningsvindu for å se hvordan innholdet ditt ser ut når du sender det inn.
	Åpne et hjelpevindu for redigeringsprogrammet.
	Utvid redigeringsprogrammet, så det fyller hele nettleservinduet.
	Legg til innhold: legg til og sett inn forskjellige innholdstyper, inkludert innhold fra Content Collection, Blackboard Collaborate, Digication, Flickr, SlideShares og YouTube.

Redigeringsverktøyet vises på de fleste steder hvor du kan legge inn tekst. Du kan bruke redigeringsverktøyet for å legge til og formatere tekst, bygge inn bilder, legge ved filer og sette inn ligninger, lenker og tabeller.

Bruk alternativene i redigeringsverktøyet når du jobber med oppgaver, prøver, diskusjoner, meldinger, samtaler, dagbøker, og så videre.

Når du åpner redigeringsverktøyet på en mindre skjerm, blir alternativene kondenert i menyer eller annenlinjemenyer som vil forbli åpne til du velger menyen på nytt eller velger en annen alternativmeny for enkel tilgang:

Hvert alternativ i redigeringsverktøyet representeres av et ikon. Noen alternativer har en meny med alternativer.

tabell 59. Ikoner og alternativer i redigeringsverktøyet

Ikoner	Alternativer	Beskrivelse
	Meny for tekststil: Tittel Topptekst Underoverskrift Avsnitt	Velg en forhåndsformatert avsnittstil i listen for den merkede teksten.
	Skriftstil	Skrifttype kan velges mellom: Arial, Comic Sans MS, Courier New, Noto, Open Sans, Times New Roman og Verdana.
	Skriftstørrelse	Skriftstørrelse har som standard en bestemt skrifttype som er valgt.
	Fargevelger (skriftfarge)	Skriftfarge kan velges mellom: svart (standard), grå, lilla, blå, grønn og rød.
	Fet	Gjør den merkede teksten fet, eller fjern denne stilen.
	Kursiv	Gjør den merkede teksten kursiv, eller fjern denne stilen.
	Understreking	Legg til understrek for den merkede teksten, eller fjern denne stilen.
	Tekstalternativer-meny	Tekstalternativvelgeren åpner en meny med andre linjer med alternativene for: hevet skrift, senket skrift og gjennomstreket tekst å velge mellom.
	Formatstil: Gjennomstreking	Vis teksten med en vannrett linje gjennom bokstavene.
	Formatstil: hevet skrift	Gjør at den merkede teksten vises litt ovenfor den vanlige teksten, eller fjern denne stilen.
	Formatstil: Senket skrift	Gjør at den merkede teksten vises litt under den vanlige teksten, eller fjern denne stilen.
	Justeringsalternativer	Tekstalternativvelgeren åpner en rullegardinmeny med alternativene for: venstrejuster, sentrerer, høyrejusterer og justerer tekst å velge mellom.
	Venstrejuster	Venstrejuster for tekst.
	Midtstill	Midtstilling for tekst.
	Høyrejuster	Høyrejuster for tekst.
	Tilpass	Tilpasset justering for tekst.
	Listealternativer-meny	Listealternativvelgeren åpner en andre linjemeny med alternativene for: nummererte og punktmerkede lister å velge mellom. Inkluderer også alternativet for linjehøydeområdevelger.
	Listestil: Punktliste	Lag en punktliste.
	Listestil: Nummerert liste	Lag nummererte lister.
	Alternativsmeny for linjehøyde	Alternativvelgeren for linjehøyde åpner en rullegardinmeny med alternativene for: Enkelt, 1.15, 1.5 og Dobbelt mellomrom å velge mellom.
	Sett inn / rediger matteformel	Åpne siden for visuelle matteligninger i redigeringsverktøyet, eller rediger den merkede ligningen.
	Angre	Angrer den siste handlingen som ble utført.
	Fjern format	Fjern det eksisterende formatet i en valgt del av teksten.
	Sett inn/rediger lenke	Legg til eller rediger en URL lenke til et nettsted, en side eller en fil.
	Sett inn lokale filer	Last opp en fil fra datamaskinen eller enheten din, for å bygge den inn i redigeringsverktøyet. Du kan vise den som et filvedlegg eller direkte sammen med annen tekst, såfremt nettleseren støtter det.
	Sett inn innhold-meny	Innholdsvelgeren lar deg velge mellom å sette inn eller redigere: bilder fra nettet, media fra nettet, YouTube-videoer™, Nettsky (or "sky" in combinations) Storage-innhold og LTI-elementer.
	Sett inn/rediger bilde fra nettet	Bygg inn bilder i tekstboksen, eller endre valgte eksisterende bilder. Du kan legge til bilder fra nettadresser.
	Sett inn/rediger media fra nettet	Legg til eller rediger en nettadresse for en video fra en YouTube™- eller Vimeo™-kanal, bygg inn Office365-filer for bedrift.
	Sett inn YouTube-video	Bla gjennom og legg til innhold som er lagret hos den eksterne innholdsleverandøren YouTube.
	Sett inn fra skylagring	Bla gjennom og legg til innhold fra nettskylagringskontoene dine.
	Sett inn/rediger LTI-element	Du kan legge til filer eller verktøy som institusjonen din godkjenner fra Content Market.
	Sett inn/rediger opptak	Ta opp og sett inn en fil med kameraet og mikrofonen på enheten din. Notat Dette er bare tilgjengelig for undervisere i Tilbakemelding-området av oppgaver. Institusjonen din bestemmer hvilke verktøy som er tilgjengelige.